Når kroppen sier stopp: En personlig historie om stress og smerte

Hva skjer når kroppen ikke lenger klarer å bære byrden av fysisk og psykisk stress? I denne historien deler jeg hvordan kroniske smerter og følelsesmessig uro tvang meg til å stoppe opp og lytte til kroppens signaler. Les om kampen for å finne ro og balanse, og hva jeg lærte om sammenhengen mellom fysisk og psykisk smerte, traumer og stress.

---

Min reise med kroniske smerter begynte med flere fysiske utfordringer som til slutt eskalerte til en dyp kamp mellom kropp og sinn. Jeg opererte kneet mitt fire ganger, og mens jeg prøvde å navigere livet som toppidrettsutøver og student, ble ryggen en ny utfordring. Samtidig som jeg var i USA for å fullføre universitetet, ble ryggen verre, og jeg måtte fly hjem til Norge for en operasjon. Ironisk nok opererte jeg ryggen samme dagen som mamma fjernet en kreftsvulst på størrelse med en appelsin. Det var et øyeblikk av felles kamp, men også starten på en ekstremt utfordrende tid. (Jeg linker til blogginnlegget om sorg nederst på denne siden.)

Mamma var veldig syk på dette tidspunktet, og stresset og bekymringen for henne, kombinert med min egen smerte, var overveldende. Da jeg reiste tilbake til USA for å fullføre studiene, ble ryggen aldri bra. Legene skjønte ikke hvorfor, og jeg klarte heller ikke å forstå hva smerten prøvde å fortelle meg. Fortvilelsen var enorm, og maktesløsheten fikk meg til å sende melding hjem: "Om jeg må leve med disse smertene, så er ikke livet verdt å leve."

Smertene gjorde det umulig å sitte stille mer enn 20 minutter av gangen. I forelesningene sto jeg bakerst i klasserommet, mens medstudentene satt ved pultene sine. Smertestillende tabletter tåkela tankene mine og gjorde det nesten umulig å konsentrere seg. Dette markerte begynnelsen på en ny kamp – en desperat jakt etter svar, enten det var hos leger, behandlere eller alternative hjelpere som kunne forstå hva som foregikk i kroppen min.

En kropp i konstant alarmberedskap

Om morgenen våknet jeg ofte med neglemerker i hendene etter å ha knyttet nevene gjennom natten. Kroppen min var i konstant alarmberedskap. Mens mamma gikk gjennom sine berg-og-dalbaner med gode og dårlige nyheter hjemme i Norge, gikk jeg til fysioterapi i USA. Jeg bet tennene sammen når de lange nålene ble stukket inn i muskelknutene mine – alltid i håp om å få nok lindring til å kunne sitte gjennom en forelesning.

Terapeutene ble like fortvilet som meg. Gang på gang gjorde jeg øvelsene og fulgte behandlingsplanene deres til punkt og prikke. Men det tok sjelden mer enn en uke før kroppen min igjen var låst i stress og spenninger, med smertene det førte med seg.

I ettertid lurer jeg på: Hvordan hadde denne perioden vært om noen hadde spurt hvordan jeg egentlig hadde det? Om noen hadde hjulpet meg å forstå sammenhengen mellom kropp og sinn, i stedet for å behandle symptomene gang på gang?

Å se tilbake med nye øyne

De neste fire årene gikk jeg fra den ene behandleren til den neste – leger, fysioterapeuter, healere, psykologer og kirurger. I håp om at det skulle finnes en superhelt der ute, som skulle gjøre livet mitt verdt å leve igjen. Når jeg ser tilbake, er det ingen tvil om at stresset og belastningene jeg bar på, både fysisk og psykisk, var en stor del av smerten. Der og da føltes det helt utenkelig at det kunne ha en sammenheng. Den emosjonelle byrden, kombinert med å kjempe for mamma og min egen helse, tok meg til et punkt hvor kroppen ikke lenger klarte å skille mellom fysisk skade og psykisk stress.

Hva jeg skulle ønske jeg visste

Jeg skulle ønske noen hadde forklart meg at stress, selv om det kan være en naturlig reaksjon, kan bli direkte skadelig når det varer over tid. Stresshormonet kortisol, som hjelper oss i pressede situasjoner, kan også skade kroppen når den holdes i konstant beredskap. Dette kan føre til svekket immunforsvar, økte betennelser, og kroniske smerter. Ingen fortalte meg at en helhetlig tilnærming, hvor man også adresserer psyken, kunne være en del av løsningen. Les blogginnlegget om stress og kroppens reaksjon her.

Ett år etter at mamma gikk bort, opplevde jeg enda et sjokk som fikk meg til å forstå mer om sammenhengen mellom kropp og sinn. Da jeg oppdaget at det langvarige forholdet jeg var i, ikke var slik jeg trodde, begynte brikkene å falle på plass. Jeg hadde allerede hatt tre år med ekstreme smerter og stress mens mamma kjempet mot kreften, og da hun gikk bort, trodde jeg at smertene endelig skulle slippe taket. Men de gjorde ikke det – og jeg forsto ikke hvorfor...

Etter at sannheten kom frem, begynte jeg å innse at kroppen min hadde forsøkt å fortelle meg noe i lang tid. Jeg hadde ignorert signalene om at jeg ikke var i et forhold som ga meg ro eller trygghet. Mamma sin sykdom hadde tatt så stor plass i livet mitt at jeg aldri hadde rukket å reflektere over hvordan jeg egentlig hadde det i forholdet. Når jeg ser tilbake, er det tydelig for meg at stresset fra både forholdet og sorgen over mamma påvirket kroppen min på en måte jeg ikke forsto da.

Å starte på nytt: En ny reise mot ro

Å gå videre fra et langt forhold som ikke føltes riktig, selv om det kanskje virket «godt nok», var en smertefull, men nødvendig reise. Jeg lærte at kroppen og sinnet er tett sammenvevd, og at følelsesmessig uro kan forsterke fysiske smerter. Denne erfaringen har gitt meg en dyp forståelse for hvordan kronisk stress og utilfredsstillende situasjoner kan påvirke helsen vår. Det kan være en familierelasjon, partner, jobbsituasjon, eller andre situasjoner du befinner deg i.

Hvis du noen gang har vært i en situasjon som føles «god nok» på utsiden, men gir deg en gnagende følelse av uro på innsiden, vil jeg si dette: Kroppen din bærer alltid sannheten. Den sender signaler om hva som er riktig for deg, selv når hodet prøver å rasjonalisere det bort.

Hva du kan gjøre i dag:

• Stopp opp og spør deg selv hvordan du egentlig har det. Bruk gjerne penn og papir for å skrive ned noen tanker, og reflektere. Det blir ofte tydeligere om du kan sette ord på det.

• Lytt til kroppen din – smerte og spenninger kan være signaler.

• Finn tid til å ta vare på deg selv, både fysisk og psykisk.
  

Det er ikke lett å prioritere egen helse når livet er fylt med ytre krav og utfordringer, men å ta de første små skrittene kan gjøre en enorm forskjell. Husk at kroppen din alltid prøver å hjelpe deg – hvis du bare lytter.

Å lytte til kroppen og finne balanse

Min reise har lært meg hvor viktig det er å forstå kroppens signaler og ta grep før stress og smerte tar over. Jeg vet hvor vanskelig det kan være å navigere gjennom utfordringer alene – enten det handler om følelsesmessig uro, kroniske smerter eller stress som ikke slipper taket.

Hvis du kjenner deg igjen i noe av dette, vet jeg hvordan det føles. Som coach er jeg her for å hjelpe deg med å finne klarhet, styrke og en vei fremover – tilpasset deg og dine behov. Sammen kan vi utforske hva kroppen og sinnet prøver å fortelle deg, og skape en plan for å finne balanse og ro i livet ditt.

Ta det første steget i dag. Bestill en coachingtime, så kan vi sammen starte reisen mot en lettere hverdag.

Book en gratis introtime nå!

Blogginnlegg: Når sorgen tar plass: Min historie og hvordan du kan finne veien videre - klikk her for å lese

Jeg gleder meg til å høre fra deg! - Kristine Adde-Larssen